Byron Bay

Vi er i surfeparadiset Byron Bay paa Australias oestkyst. Turen nedover kysten har blitt ganske saa annerledes enn vi hadde planlagt. Trofaste lesere vil huske at vi ikke fikk leid campervan i Cairns siden veiene var oversvoemte.

Siden sist har vi reist nedover kysten i et rasende tempo med Greyhound-buss. Vaeret har vaert saapass daarlig at vi sjelden har sett behov for aa stoppe paa ett sted altfor lenge. Vi startet med en times flytur fra Cairns til Townsville, og derfra tok vi en lengre busstur til Airlie Beach. Dette er utgangspunktet for utflukter til nasjonalparken Whitsundays, med kritthvite strender og tropisk regnskog. Vi dro ut med speedbaat og fikk vaere med paa snorkling og grilling paa stranden. Vi saa haier, stingrays, oerner og digre edderkopper paa kloss hold, kult!

Saa raste vi videre med nattbuss til Hervey Bay, der vi dro paa tur til Fraser Island, verdens stoerste sand-oey. Her bodde stort sett alle farlige slanger og edderkopper som finnes, pluss masse dingoer. Vi kunne ogsaa notere vaar foerste kenguru-sighting paa vei til fergen.

Med regn, regn og atter regn ble vi ikke saa veldig lenge paa hvert sted i disse dagene, men hastet heller soerover paa jakt etter bedre vaer. Fra Hervey Bay busset vi videre til Noosa, en hipp liten surfeby (vi saa ville skilpadder paa veien, awesome). Her var vaeret endelig litt bedre, og vi trasket rundt i Crocodile Hunter Steve Irwin's (R.I.P.) dyrehage i straalende sol. Det var en ganske "hands-on" dyrehage, hvor vi baade fikk mate kenguruer og elefanter, samt klappe noen koala-bjoerner som var saa troette at de knapt saa ut til aa merke at vi var der.

NOK en busstur og vi rullet inn i Byron Bay, der vi sitter naa. Vi fant fort ut at det var begrenset med ting aa finne paa i en liten surfeby naar det regner. Og regnet fortsatte i fem dager i strekk foer solen endelig meldte sin ankomst for to dager siden. Dermed kunne strandloevene endelig slippe ut fra dorm-rommet sitt og hoppe i havet. Vi bor paa et svaert hostel nede ved stranden, og maa innroemme at vi begynner aa foele oss ganske gamle sammenlignet med kidsa her! Men vi liker stemningen, og det er digg aa finne roen i noen dager, lage vaar egen frokost og lunsj og ta med medbragt drikke paa pizza-sjappa (ja du har lov til det her nede).

I morgen skal Lage paa surfekurs, og saa venter en ny tur med nattbuss paa fredag, denne gangen til Sydney. Der blir vi i fire dager foer vi stopper innom Hong Kong paa veien hjem. Ikke lenge igjen naa!!

The Whitsundays.

Fraser Island

Ferskvannsinnsjo paa Fraser Island

Noosa by day

Noosa by night

Kengurumating i Australia Zoo

Tiger'n

Crikey!!!

Spise ute - aussie style

Solnedgang over Byron Bay, fraa fyrtaarnet

Gjengen

Tsunami

Jada, vi har det bra. Den kom ikke helt hit!

Vaerfast!!

Vi er paa plass i Australia, og kommer oss ikke av flekken. Det foerste synet som moette oss under landingen i Cairns den 7.mars (nord-ost i landet) var oversvoemte veier og lange koer med biler. Det har hoeljet ned over hele landet de siste maanedene, og jammen regner det fortsatt. Dermed har vi maattet skrinlegge planen om aa krysse Australia med campervan. Veiene er rett og slett stengt, og vi kommer oss ikke ut av Cairns paa fire hjul. Regnet skal fortsette hele neste uke, og siden vi ikke har saa langt tid her down under, bestemte vi oss for aa droppe bildroemmen og bestille fly soerover.

De sleipe flyselskapene har skrudd prisene i vaeret de neste dagene for folk som vil ut av Cairns, saa det kostet noen kroner. Men det er det verdt med tanke paa at vi kunne blitt stuck her oppe i regnet i uoverskuelig fremtid! Naa skal vi fly til Townsville, ca. en time med fly, og ta bussen videre til Airlie Beach. Derfra skal vi utforske Whitsundays, en fantastisk nasjonalpark med kritthvite strender. Det er visst ikke saa lett aa oppdrive en campervan foer vi kommer helt ned til Brisbane, saa vi satser nok paa buss og tog resten av reisen.

Vi har flyttet en del paa oss siden siste innlegg. Fra Cameron Highlands i Malaysia dro vi videre til regnskogen Taman Negara, som skal vaere 75 millioner aar gammel hvis jeg ikke husker helt feil..? Etter en lang busstur ble vi fraktet med i en liten trebaat i flere timer innover i jungelen. De neste dagene dro vi paa tur i jungelen, baade om dagen og om natten. Paa sistnevnte tur fikk vi se alt fra pinnedyr, skorpion, edderkopper og raadyr.

Siden gikk turen til hovedstaden Kuala Lumpur, der vi fikk bo hos Lages gamle klassekamerat Christian. Stakkars Christian ble samtidig vaar private guide, og viste oss mye av det KL har aa by paa. Vi dro blant annet paa en bar paa toppen av et hotell med svoemmebasseng og hele pakka, men bomsene Lage og Christian hadde bare paa seg shorts og slippers (og t-skjorte da). For aa gjoere oss mer presentable for de fine gjestene, maatte vi dra paa oss et par enorme hvite MC Hammer linbukser og crocs i de grelleste farger. Naa var vi plutselig veldig mye stiligere, og doervakten nikket fornoyd.

De siste dagene i Malaysia tilbragte vi i Melaka, en gammel havneby paa soervest-kysten, som bar preg av aa ha vaert under kontroll av stort sett samtlige europeiske land unntatt Norge paa et tidspunkt. Til slutt rullet vi inn i vaart siste stoppested i Soer-oest Asia, Singapore. En stor, ren og dyr by, der to stakkars backpackere fikk bakoversveis etter to maaneder med cheap-cheap mat og drikke. Nok en gang fikk vi bruk for vaare gode gamle ponchoer, siden regnet kunne dette ned naar som helst i lopet av dagen.

4.mars floey vi fra Singapore til Melbourne, to dager tidligere enn planlagt, for aa rekke aa besoeke vaare venner Caitlin og Adam. Vi fikk bo hos dem i to dager, og de var snille nok til aa bruke helgen sin paa aa ta oss med paa vinsmaking i distriktet, "footie-match" og en runde i Melbournes by night.

Og naa er vi altsaa i Cairns paa tredje dagen. Vi har vaert paa baattur og snorklet ved Great Barrier Reef, vi saa masse rare fisker men dessverre ingen skilpadder eller haier. De folka som dykket fikk oye paa noen, og det var de veldig glad i aa skryte av til oss usle snorklere.

Naa gaar flyet om fire timer, vi gleder oss til innspurten og haaper vaeret tar seg opp lenger soer!

Taman Negara

Night Walk

Tidsfordriv paa kjoepesenter i Kuala Lumpur. Christian i storform.

KL

Vi fikk Formel 1-simulator paa kjopet da vi dro opp i KLs hoyeste skyskraper. Lage med beste tid seff.

Melaka

Singapore - cricketklubben i forgrunnen

Vaare verter i Melbourne, Adam og Caitlin

Footie-match utenfor Melbourne

Paa vei til Great Barrier Reef

I hoyfjellet

Nok en uke, nok et nyhetsbrev fra bomsene i oest. Forrige soendag tok vi baat fra Ko Phi Phi, og etter en natt i Krabi var vi oppe grytidlig neste morgen for aa fortsette reisen inn i Malaysia. Vi tok en minibuss til grensebyen Satun i soer, blant andre sammen med en eldre svenske som lurte paa om vi ogsaa var paa "border run".

Etter aa ha faatt bekreftet at han ikke var paa flukt fra loven, fikk vi vite at det innebar aa reise til Malaysia-grensen og faa utreise-stempel, snu i doera og faa nytt innreise-stempel til Thailand og nytt (gratis) 60-dagers turistvisum. Vaar svenske venn bodde i Thailand fra november til mai hvert aar, han var trygdet etter en bilulykke og mente han ikke taalte svensk vinter. Krabi kalles visst bare Little Sweden, vi var glade for aa reise videre.

Fra Satun tok vi ferge til oya Langkawi, som i det store og det hele viste seg aa vaere Ko Phi Phi med enda finere strand. Det ble noen flere late dager med bading og fliring av de muslimske jentene som badet og kjoerte vannscooter med burka.

Fredag hoppet vi paa fergen til fastlandet, og tok buss til Cameron Highlands. Som navnet indikerer er det et fjellomraade i innlandet der det dyrkes te, jordbaer og forskjellige groennsaker i stor skala. Det er en ganske annen verden enn vi har vaert vant til hittil, med klima som en norsk sommer og turgaaing i skogen/jungelen. Man far ogsaa en norsk fjellheim-vibb av aa vaere her, alle hilser paa alle og det er en veldig fin stemning. Vi bor paa et kjempehyggelig guesthouse med hjemmelagde jordbaer-scones og lokal te til frokost.

I morgen har vi bestilt buss til Taman Negara, der vi skal utforske en av verdens eldste urskoger. Siden gaar turen til hovedstaden Kuala Lumpur, der vi skal moete en gamme klassekamerat av Lage. Vi faar ogsaa bo hos noen venner av ham der nede, saa losji er i boks allerede. Verre blir det kanskje aa spore opp steder som viser ski VM...

Langkawi

Dagens middag

Teplantasje i Cameron Highlands

Hele gjengen samlet

Vill orkide i "Mossy Forest", 2030 m.o.h

Paa jakt med Orang Asri, urbefolkningen i Malaysia. Barna venter paa sin tur til aa vaere blink.

Pause i furuskogen (i jungelen!)

Siste nytt fra strandloevene

Tour de Thailand ruller videre. Siden sist har vi blant annet tatt turen innom den lille oya Ko Tao, der vi bodde i en bungalow paa nordost-siden. Stedet het View Rock, og det manglet ikke paa utsikt fra balkongen. Man maa ha 4WD for aa i det hele tatt komme seg dit, og bungalowene er bygd inn i en stupbratt aasside. Det var ingen strand der, men bukta var veldig bra for snorkling. De foerste dagene blaaste det imidlertid saa mye at vi ikke fikk sett noe saerlig. Heldigvis fikk vi et par finvaersdager paa tampen!

Vi booket oss ogsaa paa en fisketur, og det ble en minnerik tur. Etter en ferd ut paa havet som minnet mer om en tur med berg- og dalbane, kunne Astrid melde at hun var klar for aa mate fiskene paa egen haand. Hun ble oppmuntret av noen snille australiere mens Lage desperat provde aa hente opp en Barracuda foer taxibaaten kom og reddet oss.

Deretter ble det en ny fergetur tilbake til Koh Samui, denne gangen med nyinnkjoepte sjosyketabletter. Etter en siste natt paa Thailands oestside floy vi videre til Krabi i soervest. Dette er pakketuristmekka nummer 1, og det har vi fort faatt merke. Allerede foerste natten paa naerliggende Railay Beach kunne vi konstatere at man faar mindre igjen for pengene paa denne siden av landet, og at sjarmen dessverre er betraktelig mindre. Naturen er ihvertfall fantastisk! Filmen "The Beach" ble spilt inn ikke langt unna oya Koh Phi Phi, der vi bor naa, og det er virkelig fantastiske strender overalt.

Sist soendag (6.februar) hadde Lage bursdag, og den ble feiret paa best tenkelig vis med 3 poeng til Liverpool paa Stamford Bridge! Det eneste stedet vi fant som viste den (begynte 23.00 her nede) var en  blodharry nattklubb som spilte oeredoevende trance. Men det var kanskje like greit for de andre gjestene aa slippe aa hoere bursdagsbarnets jubelbroel. Som om ikke det var nok, saa har L blitt lovet en ny fisketur i bursdagsgave.

Den lille reise-pc'en vaar konka i natt, saa det er usikkert naar vi faar lagt ut bilder igjen. I mellomtiden storkoser vi oss i solen og tenker paa alle der hjemme. Haaper alt gaar bra med alle som en :-)



Balkongen paa View Rock, Ko Tao

20 i stil

Fergen til Ko Samui, med sjosyketabletter

Paa baattur utenfor Railay Beach

Lages bursdagspresang. Men fikk ingen fisk :(

Snorkling paa Ko Phi Phi. Ble bitt av smaafisk

Stoette paa gamle kjente

Avreise Ko Phi Phi. Malaysia og Langkawi neste!

Flameshow paa Ko Phi Phi, ville greier. Gutta slukket toersten med spritboetter i pausene

Strandloever paa baat

13.02.2011: Vi sitter paa Krabi og legger ut noen nye bilder. I morgen tar vi buss til Satun helt soer i Thailand og krysser inn i Malaysia med ferge. Foerste stopp er oya Langkawi, foer vi setter kursen mot fastlandet.



Koh Phangan

Vi er sjette dagen på øya Koh Phangan sør-øst i Thailand, og idag har vi sett solen for første gang! Det har faktisk høljet ned hver eneste dag, krydret med lyn og torden i ny og ne. Men ellers er alt helt konge. Vi har leid en liten bungalow nord på øya, mens alle party-svenskene er på fullmåneparty i sør. Elller, de var det nylig, men pakket sammen og dro da fullmånen forsvant i slutten av forrige uke.

Vi landet i Thailand på lørdag (tror jeg, begynner å miste begrep om sted og tid etterhvert..), fløy fra Siem Reap via Bangkok til Koh Samui, den største av de tre øyene i området. Siden vi landet sent på natten og ikke hadde booket rom på forhånd, ble det litt knoting og vandring på stranden i Koh Samui for å finne et sted å sove. Samtlige steder vi hadde pekt ut på forhånd var stapp fulle alle sammen, men vi fant til slutt et rom med en seng etter å vekket den gamle Thai-damen som eide stedet.

Allerede i løpet av den kvelden og morgenen etter fant vi ut at Koh Samui ble litt travel for vår smak, så vi satte oss sporenstreks på fergen til Koh Phangan. Her bor vi på en liten og skjermet strand med hyggelige folk, noen hunder og en gigantisk hårete gris som skubbet Astrid over ende allerede første dagen (med vilje, den er en skikkelig satan). Mens jeg sitter her og skriver blir grisen jagd rundt av fire hunder. Jeg får huske å fortelle Astrid om det, hun ligger nede og utnytter siste rest av dagens sol, mens Lage, som rakk å bli solbrent etter en time (trenger jo ikke smøre meg, solen er bak en sky), skriver på bloggen.

I dag har vi forøvrig ridd på elefant, så da kan vi krysse av det på listen. I morgen tar vi fergen videre til den litt mindre øya Koh Tao, som er et av verdens beste dykke-områder. Håper å få blitt med på både dykkerkurs og fisketur i løpet av den uken vi planlegger å være der. Jeg skal prøve å få lagt ut nye bilder i kveld, men det kan bli vanskelig, da "high speed internet" i Thailand tilsvarer ca. et 56k dial-up modem hvor du kan hente deg en kopp kaffe mens siden laster. Nå kommer faktisk grisen denne veien, så jeg må gi meg, helt seriøst.

Kambodsja

Hei alle sammen!

Torsdag er siste dag i Kambodsja. Vi kom med buss fra Saigon onsdag i forrige uke, og tilbragte foerst noen dager i hovedstaden Phnom Penh. Der moette vi en bekjent av Astrid, Maria, som jobber paa et barnehjem utenfor sentrum. Vi fikk lov til aa komme paa besoek, og det ble en ganske toeff opplevelse. De fleste av barna som bor der er HIV-positive, og det var ogsaa et eget lite hus for barna med tuberkolose. De saa imidlertid ut til aa ha det bra, de faar mat og blir lekt med av de katolske nonnene som driver hjemmet og frivillige som Maria.

Etterhvert satte vi oss paa bussen ned til kystbyen Kep i soer, som ikke ligger saa langt unna den mer kjente Sihanoukville. Vi fant et hyggelig familiedrevet hotell til ti dollar dagen som laa rett ved vannet, og det var digg med noen timer solslikking etter flere uker med travle storbyer. Kep er krabbebyen, de er saa glad i krabber at de har laget en egen krabbestatue. De smaa restaurantene nede ved vannet serverer krabbe som er dratt i land et par timer i forveien, og det smakte utrolig godt. Eneste toeffe avgjoerelse var om du ville ha den stekt, kokt, grillet, frityrstekt, i suppe, i salat, posjert, laminert etc.

Saa bar det tilbake til Phnom Penh og et besoek til doedsmarkene Choeng Ek. Det var her Roede Khmer henrettet fangene som satt i byfengselet S21 i PP sentrum. Busslast paa busslast med fanger ble fraktet ut i bushen og slaktet i titusenvis.

Siste stopp i Kambodsja er Siem Reap, der vi naa befinner oss. I gaar satte vi vekkerklokken paa 04.30 og dro ut for aa se tempelet Ankor Wat i soloppgang. Det var en merkelig opplevelse aa bli satt av inne i bushen i svarteste moerket, og bli utstyrt med lommelykt av tuk-tuk sjaafoeren vaar. Vi rakk akkurat frem til dammen foran tempelet foer det begynte aa lysne og munkene i naerheten begynte aa spille paa trommene sine. Vi vet ikke helt om de gjorde det for turistenes skyld eller om de staar opp hver morgen klokken seks for aa spille paa trommer, men stemningsfullt var det ihvertfall!

Vi skaffet oss en guide til aa vise oss rundt, noe som viste seg aa vaere en klok investering. Omraadet rundt Angkor Wat er enormt, og vi fikk veldig mye mer ut av aa faa litt av historien bak. Dessuten var det kult aa endelig ha tilgang paa en lokal kombodsjaner som snakket noenlunde bra engelsk, siden det har vaert saa mange ulike ting vi har lurt paa om landet og folket generelt. Heldigvis var han en taalmodig kar som ikke hadde noe imot aa svare paa spoersmaal som ikke omhandlet templer og Khmer-historie.

I morgen setter vi oss paa flyet til Thailand, naermere bestemt Ko Samui. Planen er aa farte rundt paa oeyene i omraadet, dykke og fiske og sole oss og slappe av!
A&L

Angkor Wat

Matpakke Kambodsja-style

Endelig!

Krabbefiskere i Kep

Utsikt fra hengekøya i Kep

Torturkammer i Røde Khmers fengsel S21. Blodspruten var fortsatt synlig i taket.

Saigon

Saigon...shit. I'm still only in Saigon. I'm here a week now...waiting for a mission...getting softer.

EGENTLIG dro vi jo på denne turen her så jeg kunne lire av meg sitater fra "Apocalypse Now" i tide og utide. Vi forlot pøsregnet i Hoian på mandag, og landet i Saigon (eller Ho Chi Minh-byen som den kalles i disse dager) på ettermiddagen. Mens de første timene ble brukt til å huske hvordan man kommer seg over gatene i Vietnams storbyer uten å bli drept, fant vi, av alle ting, en ganske så hyggelig park midt oppi trafikkhelvetet. Der dro de lokale for å trene på kveldstid; aerobic, power walk, jogging og badminton. Vi ble offer for en annen sport da vi satte oss ned på en benk; ganske raskt ble vi overmannet av to jenter som ville trene engelsken sin på oss. Flere blekansikter i nærheten led same skjebne. Hyggelig da, de fikk skype-navnene våre, så vi kan kanskje vente oss mye kronglete engelsk-spam når vi kommer hjem.

Etter en natt med sparsommelig søvn på et rimelig slitent hostel, har vi trålet Vietnams sørlige hovedstad med slippers i 32 pluss. Vi har blant annet besøkt War Remnants Museum, der det ikke var mangel på deprimerende bilder og historier fra krigen. Det virker faktisk enda mer uforståelig nå hva amerikanerne egentlig gjorde her nede i det hele tatt.

Under lunsj satt vi ved siden av noen australiere som like godt inviterte oss hjem til seg i bushen utenfor Brisbane, vi får se når vi kommer så langt. Etterpå tok vi turen innom Reunification Palace, det gamle hovedkvarteret for Sør-Vietnams regjering. Bortsett fra litt rydding og støvtørking er bygget bevart nøyaktig som det var da kommunistene stormet portene med tanks i 1975, ganske spesielt.

I morgen bærer det videre til neste land på listen, Kambodsja. Vi tar morgenbussen til Phnom Penh, og krysser fingrene for null krøll på grensen. I PP skal vi besøke en bekjent av Astrid som jobber på et barnehjem i byen. Kanskje blir det også en busstur ned til feriebyen Sihanoukville i løpet av uken. Det er grenser for hvor lenge man trives i byene her nede når gradestokken bikker 30.

Vi har det fortsatt veldig bra, og gleder oss til å oppleve et nytt land med en minst like spennende historie som Vietnam.

Tam biêt!

Sykling i Hoian

Hos skredderen

Det regnet stort sett hver dag...

Ja, hva gjør Lage egentlig her?

Første kveld i Saigon

Urban aerobics

Kaféliv

Dagens fangst

Ho Chi Minh

Alltid morsomt å være fotgjenger