Koh Phangan

Vi er sjette dagen på øya Koh Phangan sør-øst i Thailand, og idag har vi sett solen for første gang! Det har faktisk høljet ned hver eneste dag, krydret med lyn og torden i ny og ne. Men ellers er alt helt konge. Vi har leid en liten bungalow nord på øya, mens alle party-svenskene er på fullmåneparty i sør. Elller, de var det nylig, men pakket sammen og dro da fullmånen forsvant i slutten av forrige uke.

Vi landet i Thailand på lørdag (tror jeg, begynner å miste begrep om sted og tid etterhvert..), fløy fra Siem Reap via Bangkok til Koh Samui, den største av de tre øyene i området. Siden vi landet sent på natten og ikke hadde booket rom på forhånd, ble det litt knoting og vandring på stranden i Koh Samui for å finne et sted å sove. Samtlige steder vi hadde pekt ut på forhånd var stapp fulle alle sammen, men vi fant til slutt et rom med en seng etter å vekket den gamle Thai-damen som eide stedet.

Allerede i løpet av den kvelden og morgenen etter fant vi ut at Koh Samui ble litt travel for vår smak, så vi satte oss sporenstreks på fergen til Koh Phangan. Her bor vi på en liten og skjermet strand med hyggelige folk, noen hunder og en gigantisk hårete gris som skubbet Astrid over ende allerede første dagen (med vilje, den er en skikkelig satan). Mens jeg sitter her og skriver blir grisen jagd rundt av fire hunder. Jeg får huske å fortelle Astrid om det, hun ligger nede og utnytter siste rest av dagens sol, mens Lage, som rakk å bli solbrent etter en time (trenger jo ikke smøre meg, solen er bak en sky), skriver på bloggen.

I dag har vi forøvrig ridd på elefant, så da kan vi krysse av det på listen. I morgen tar vi fergen videre til den litt mindre øya Koh Tao, som er et av verdens beste dykke-områder. Håper å få blitt med på både dykkerkurs og fisketur i løpet av den uken vi planlegger å være der. Jeg skal prøve å få lagt ut nye bilder i kveld, men det kan bli vanskelig, da "high speed internet" i Thailand tilsvarer ca. et 56k dial-up modem hvor du kan hente deg en kopp kaffe mens siden laster. Nå kommer faktisk grisen denne veien, så jeg må gi meg, helt seriøst.

Kambodsja

Hei alle sammen!

Torsdag er siste dag i Kambodsja. Vi kom med buss fra Saigon onsdag i forrige uke, og tilbragte foerst noen dager i hovedstaden Phnom Penh. Der moette vi en bekjent av Astrid, Maria, som jobber paa et barnehjem utenfor sentrum. Vi fikk lov til aa komme paa besoek, og det ble en ganske toeff opplevelse. De fleste av barna som bor der er HIV-positive, og det var ogsaa et eget lite hus for barna med tuberkolose. De saa imidlertid ut til aa ha det bra, de faar mat og blir lekt med av de katolske nonnene som driver hjemmet og frivillige som Maria.

Etterhvert satte vi oss paa bussen ned til kystbyen Kep i soer, som ikke ligger saa langt unna den mer kjente Sihanoukville. Vi fant et hyggelig familiedrevet hotell til ti dollar dagen som laa rett ved vannet, og det var digg med noen timer solslikking etter flere uker med travle storbyer. Kep er krabbebyen, de er saa glad i krabber at de har laget en egen krabbestatue. De smaa restaurantene nede ved vannet serverer krabbe som er dratt i land et par timer i forveien, og det smakte utrolig godt. Eneste toeffe avgjoerelse var om du ville ha den stekt, kokt, grillet, frityrstekt, i suppe, i salat, posjert, laminert etc.

Saa bar det tilbake til Phnom Penh og et besoek til doedsmarkene Choeng Ek. Det var her Roede Khmer henrettet fangene som satt i byfengselet S21 i PP sentrum. Busslast paa busslast med fanger ble fraktet ut i bushen og slaktet i titusenvis.

Siste stopp i Kambodsja er Siem Reap, der vi naa befinner oss. I gaar satte vi vekkerklokken paa 04.30 og dro ut for aa se tempelet Ankor Wat i soloppgang. Det var en merkelig opplevelse aa bli satt av inne i bushen i svarteste moerket, og bli utstyrt med lommelykt av tuk-tuk sjaafoeren vaar. Vi rakk akkurat frem til dammen foran tempelet foer det begynte aa lysne og munkene i naerheten begynte aa spille paa trommene sine. Vi vet ikke helt om de gjorde det for turistenes skyld eller om de staar opp hver morgen klokken seks for aa spille paa trommer, men stemningsfullt var det ihvertfall!

Vi skaffet oss en guide til aa vise oss rundt, noe som viste seg aa vaere en klok investering. Omraadet rundt Angkor Wat er enormt, og vi fikk veldig mye mer ut av aa faa litt av historien bak. Dessuten var det kult aa endelig ha tilgang paa en lokal kombodsjaner som snakket noenlunde bra engelsk, siden det har vaert saa mange ulike ting vi har lurt paa om landet og folket generelt. Heldigvis var han en taalmodig kar som ikke hadde noe imot aa svare paa spoersmaal som ikke omhandlet templer og Khmer-historie.

I morgen setter vi oss paa flyet til Thailand, naermere bestemt Ko Samui. Planen er aa farte rundt paa oeyene i omraadet, dykke og fiske og sole oss og slappe av!
A&L

Angkor Wat

Matpakke Kambodsja-style

Endelig!

Krabbefiskere i Kep

Utsikt fra hengekøya i Kep

Torturkammer i Røde Khmers fengsel S21. Blodspruten var fortsatt synlig i taket.

Saigon

Saigon...shit. I'm still only in Saigon. I'm here a week now...waiting for a mission...getting softer.

EGENTLIG dro vi jo på denne turen her så jeg kunne lire av meg sitater fra "Apocalypse Now" i tide og utide. Vi forlot pøsregnet i Hoian på mandag, og landet i Saigon (eller Ho Chi Minh-byen som den kalles i disse dager) på ettermiddagen. Mens de første timene ble brukt til å huske hvordan man kommer seg over gatene i Vietnams storbyer uten å bli drept, fant vi, av alle ting, en ganske så hyggelig park midt oppi trafikkhelvetet. Der dro de lokale for å trene på kveldstid; aerobic, power walk, jogging og badminton. Vi ble offer for en annen sport da vi satte oss ned på en benk; ganske raskt ble vi overmannet av to jenter som ville trene engelsken sin på oss. Flere blekansikter i nærheten led same skjebne. Hyggelig da, de fikk skype-navnene våre, så vi kan kanskje vente oss mye kronglete engelsk-spam når vi kommer hjem.

Etter en natt med sparsommelig søvn på et rimelig slitent hostel, har vi trålet Vietnams sørlige hovedstad med slippers i 32 pluss. Vi har blant annet besøkt War Remnants Museum, der det ikke var mangel på deprimerende bilder og historier fra krigen. Det virker faktisk enda mer uforståelig nå hva amerikanerne egentlig gjorde her nede i det hele tatt.

Under lunsj satt vi ved siden av noen australiere som like godt inviterte oss hjem til seg i bushen utenfor Brisbane, vi får se når vi kommer så langt. Etterpå tok vi turen innom Reunification Palace, det gamle hovedkvarteret for Sør-Vietnams regjering. Bortsett fra litt rydding og støvtørking er bygget bevart nøyaktig som det var da kommunistene stormet portene med tanks i 1975, ganske spesielt.

I morgen bærer det videre til neste land på listen, Kambodsja. Vi tar morgenbussen til Phnom Penh, og krysser fingrene for null krøll på grensen. I PP skal vi besøke en bekjent av Astrid som jobber på et barnehjem i byen. Kanskje blir det også en busstur ned til feriebyen Sihanoukville i løpet av uken. Det er grenser for hvor lenge man trives i byene her nede når gradestokken bikker 30.

Vi har det fortsatt veldig bra, og gleder oss til å oppleve et nytt land med en minst like spennende historie som Vietnam.

Tam biêt!

Sykling i Hoian

Hos skredderen

Det regnet stort sett hver dag...

Ja, hva gjør Lage egentlig her?

Første kveld i Saigon

Urban aerobics

Kaféliv

Dagens fangst

Ho Chi Minh

Alltid morsomt å være fotgjenger

Hoian

På tide med en ny oppdatering fra oss to. De siste dagene har vi vært mye på reisefot. Søndag tok vi bussen nordover mot Halong Bay, Vietnams største naturperle og turistfelle. Vi hadde leid oss på en av ørten båter som fraktet turister, og i løpet av de to neste dagene ble det kajakk-padling, "amazing caves", masse sjømat og god stemning.

Natt til tirsdag overnattet vi på den største øyen i området, Cat Ba, før vi satte kursen mot varmere strøk. Nord-Vietnam har bydd på 14-15 grader, overskyet og regn, så det var ikke med veldig tungt hjerte vi satte oss på nattoget til Hoian. "Hard-sleeper"-vognen levde opp til sitt navn, siden soving generelt var vanskelig å få til. Lage fikk dreisen på det etterhvert, men Astrid hadde større problemer med å ignorere snorkingen til den eldre vietnameseren i køyen ved siden av.

Etter over 14 timer i den lille sovekupéen med 6 køyesenger kunne vi endelig kaste fleece og superundertøy ved ankomst i Danang, sentral-Vietnams største by. Derfra ordnet vi transport til Hoian, der vi nå ligger og klimprer på tastaturet etter en god middag i sentrum. Hoian er en utrolig sjarmerende liten kystby, mest kjent for sine mange skreddere, som Astrid skal stifte bekjentskap med i morgen.

Til slutt et par ord om vietnamesere, som har vist seg å være noen skikkelig ålreite folk. 99,9% er blide og hjelpsomme, og dessuten veldig nysgjerrige på oss bleke mennesker fra nord. Allerede i Hanoi var det flere fascinerte fastboende som spurte om vi kunne stille opp på bilder sammen med dem, moro.

Nå logger vi av for å ta igjen litt søvn. Until next time..

Hanoi

01.01.2011

Fremme! Etter et langt doegn paa fly landet vi i Hanoi i gaar kveld. Nyttaarsaften ble feiret paa vietnamesisk cowboy/techno-bar. 1.nyttaarsdag har vi brukt til aa utforske byen, som er veldig travel, braakete og "smoggy". Vi har allerede faatt trening i den livsviktige teknikken for aa krysse gatene, siden trafikken er helt crazy. Trikset er aa bevege seg veldig sakte i en slags krabbegang, uten aa gaa sidelengs. Hvis du loeper er du doed, det laerte vi av sjaafoeren vaar Tony (han heter egentlig ikke det) paa vei fra flyplassen. Groenn mann er tydeligvis et signal for bilene til aa gi gass i dette landet.

I morgen har vi booket plass paa en tre dagers baat-tur i Halong Bay, vi skal ogsaa overnatte en kveld paa hotell utenfor nasjonalparken Cat Ba. Der bor det villsvin, apekatter og pinnsvin, saa vi regner med mye spennende mat!

Tirsdag baerer det avgaarde med natt-toget til Hue, kanskje vi faar sendt neste oppdatering derfra. Vi har det kjempebra, folk er veldig hyggelige og maten er god. Vi gleder oss til aa farte videre!

Godt nytt aar alle sammen, store klemmer fra Lage & Astrid