Koh Phangan

Vi er sjette dagen på øya Koh Phangan sør-øst i Thailand, og idag har vi sett solen for første gang! Det har faktisk høljet ned hver eneste dag, krydret med lyn og torden i ny og ne. Men ellers er alt helt konge. Vi har leid en liten bungalow nord på øya, mens alle party-svenskene er på fullmåneparty i sør. Elller, de var det nylig, men pakket sammen og dro da fullmånen forsvant i slutten av forrige uke.

Vi landet i Thailand på lørdag (tror jeg, begynner å miste begrep om sted og tid etterhvert..), fløy fra Siem Reap via Bangkok til Koh Samui, den største av de tre øyene i området. Siden vi landet sent på natten og ikke hadde booket rom på forhånd, ble det litt knoting og vandring på stranden i Koh Samui for å finne et sted å sove. Samtlige steder vi hadde pekt ut på forhånd var stapp fulle alle sammen, men vi fant til slutt et rom med en seng etter å vekket den gamle Thai-damen som eide stedet.

Allerede i løpet av den kvelden og morgenen etter fant vi ut at Koh Samui ble litt travel for vår smak, så vi satte oss sporenstreks på fergen til Koh Phangan. Her bor vi på en liten og skjermet strand med hyggelige folk, noen hunder og en gigantisk hårete gris som skubbet Astrid over ende allerede første dagen (med vilje, den er en skikkelig satan). Mens jeg sitter her og skriver blir grisen jagd rundt av fire hunder. Jeg får huske å fortelle Astrid om det, hun ligger nede og utnytter siste rest av dagens sol, mens Lage, som rakk å bli solbrent etter en time (trenger jo ikke smøre meg, solen er bak en sky), skriver på bloggen.

I dag har vi forøvrig ridd på elefant, så da kan vi krysse av det på listen. I morgen tar vi fergen videre til den litt mindre øya Koh Tao, som er et av verdens beste dykke-områder. Håper å få blitt med på både dykkerkurs og fisketur i løpet av den uken vi planlegger å være der. Jeg skal prøve å få lagt ut nye bilder i kveld, men det kan bli vanskelig, da "high speed internet" i Thailand tilsvarer ca. et 56k dial-up modem hvor du kan hente deg en kopp kaffe mens siden laster. Nå kommer faktisk grisen denne veien, så jeg må gi meg, helt seriøst.